Skaper oversikt
Planleggeren identifiserer aktiviteter, milepæler, leveranser, ansvar og avhengigheter.
Målet er å vise hvordan prosjektet skal gjennomføres, i hvilken rekkefølge og innen hvilke tidsrammer.
Hvordan en planlegger bygger fremdriftsplaner, følger opp milepæler, avhengigheter, kritisk linje, utkoblinger og koordinering mellom fag og leveranser.
Planleggeren gjør prosjektets omfang om til en strukturert, realistisk og oppfølgbar fremdriftsplan.
Planleggeren identifiserer aktiviteter, milepæler, leveranser, ansvar og avhengigheter.
Målet er å vise hvordan prosjektet skal gjennomføres, i hvilken rekkefølge og innen hvilke tidsrammer.
Fremdriftsplanen gir prosjektledelsen et grunnlag for prioriteringer, ressursstyring og risikovurderinger.
Når avvik oppstår, brukes planen til å vurdere konsekvensene og finne mulige korrigerende tiltak.
En god plan bygges fra prosjektets leveranser og brytes ned til styrbare aktiviteter.
Beskriver hva prosjektet skal levere og hvilken verdi leveransen skal gi.
Prosjektet deles inn i tydelige leveranser som for eksempel prosjektering, bygg, montasje og idriftsettelse.
Leveransene brytes videre ned til aktiviteter som kan estimeres, fordeles og følges opp.
Milepæler markerer sentrale hendelser, godkjenninger eller ferdige leveranser.
Viser hvilke aktiviteter som må være ferdige før andre kan starte eller avsluttes.
Aktiviteter bør ha tydelige eiere og realistiske ressursforutsetninger.
WBS brukes til å bryte prosjektet ned i mindre og mer håndterbare deler.
Øverst ligger hele prosjektet. Under dette deles prosjektet inn i hovedområder, leveranser og arbeidspakker.
Nedbrytningen gjør det enklere å forstå omfanget og sikre at viktige aktiviteter ikke blir glemt.
Planen må være detaljert nok til å kunne styres, men ikke så detaljert at den blir tung å vedlikeholde.
Detaljeringsnivået bør tilpasses prosjektets fase, kompleksitet og behovet for rapportering.
Hver aktivitet bør ha et tydelig omfang, en varighet og et definert sluttresultat.
Starten må bygge på realistiske forutsetninger, godkjenninger og tilgjengelige leveranser.
Varigheten bør vurderes sammen med de som faktisk skal utføre eller levere arbeidet.
Det bør være klart hva som må være levert, godkjent eller testet før aktiviteten kan lukkes.
Avhengigheter beskriver sammenhengen mellom aktivitetene og skaper logikken i fremdriftsplanen.
Aktivitet B kan starte når aktivitet A er ferdig. Dette er den vanligste avhengigheten.
Aktivitet B kan starte når aktivitet A har startet.
Aktivitet B kan ikke avsluttes før aktivitet A er ferdig.
Aktivitet B kan ikke avsluttes før aktivitet A har startet. Denne brukes sjeldnere.
En planlagt tidsforskyvning mellom to aktiviteter, for eksempel herdetid eller leveringstid.
En etterfølgende aktivitet får starte før den foregående aktiviteten er helt ferdig.
Milepæler har normalt ingen varighet, men markerer viktige hendelser eller beslutningspunkter.
Prosjektet får godkjenning til å gå videre til neste fase.
Hovedløsningen er avklart og endringer skal håndteres kontrollert.
Kontrakt er inngått og planleggingen kan detaljeres mot leverandørens leveranser.
Nødvendige tillatelser, tegninger og forberedelser er klare.
Anlegget er ferdig montert og godkjent for sluttprøver.
Anlegget er satt i drift og overført til driftsorganisasjonen.
Kritisk linje er den lengste sammenhengende kjeden av aktiviteter som bestemmer prosjektets sluttdato.
En aktivitet på kritisk linje har normalt liten eller ingen tilgjengelig tidsreserve.
Dersom aktiviteten blir forsinket og ingen tiltak settes inn, kan hele prosjektets sluttdato bli forsinket.
Den kritiske linjen er ikke nødvendigvis den samme gjennom hele prosjektet.
Når aktiviteter oppdateres, forsinkes eller gjennomføres raskere enn planlagt, kan andre deler av planen bli kritiske.
Float viser hvor mye en aktivitet kan forskyves uten å påvirke en etterfølgende aktivitet eller prosjektets sluttdato.
Hvor mye aktiviteten kan forsinkes før prosjektets sluttdato påvirkes.
Hvor mye aktiviteten kan forsinkes uten å påvirke tidligste start for neste aktivitet.
Negativ tidsreserve betyr at beregnet sluttdato ligger senere enn en fastsatt frist.
Baseline er den godkjente referanseplanen som faktisk fremdrift og prognose sammenlignes mot.
Baseline viser de godkjente datoene, varighetene og milepælene på tidspunktet planen ble fastsatt.
Den skal ikke endres hver gang prosjektet opplever et avvik.
Den oppdaterte planen viser beste vurdering av hvordan prosjektet faktisk forventes å utvikle seg.
Forskjellen mellom baseline og prognose viser avviket.
Planen må oppdateres regelmessig for å være et troverdig styringsverktøy.
Statusdatoen skiller arbeid som skulle vært utført fra fremtidig planlagt arbeid.
Registrer faktiske start- og sluttdatoer og vurder gjenstående varighet.
Sjekk at avhengigheter fortsatt er riktige og at aktiviteter ikke ligger uten nødvendig kobling.
Finn aktiviteter og milepæler som avviker fra baseline eller tidligere prognose.
Beregn forventede datoer basert på gjeldende status, risiko og korrigerende tiltak.
Presenter status, avvik, kritisk linje og tiltak på en måte prosjektledelsen kan bruke.
Prosent ferdig bør bygge på et tydelig og etterprøvbart målegrunnlag.
Måler hvor mye av aktivitetens planlagte varighet som er brukt. Dette er ikke alltid det samme som fysisk fremdrift.
Måler hvor mye av det faktiske arbeidet eller leveransen som er ferdigstilt.
Fremdriften måles ut fra forhåndsdefinerte trinn, leveranser eller godkjente milepæler.
Utkoblinger kan være blant de viktigste og mest begrensende forutsetningene i et nettprosjekt.
Arbeid mot eksisterende høyspenningsanlegg kan kreve at ledninger, transformatorer eller bryterfelt tas ut av drift.
Slike utkoblinger må tilpasses kraftsystemets behov, forsyningssikkerhet og annet arbeid i nettet.
Alt forberedende arbeid bør være ferdig før utkoblingsvinduet starter.
Materiell, personell, prosedyrer, sikkerhetstiltak og beredskapsløsninger må være avklart.
Lang leveringstid kan være styrende for kritisk linje og prosjektets sluttdato.
Store krafttransformatorer kan kreve lang tid til prosjektering, produksjon, testing og transport.
GIS, AIS og annet høyspenningsutstyr krever tidlige og presise grensesnittavklaringer.
Kontrollanlegg må utvikles, konfigureres og testes mot øvrige systemer.
Leverandørdata kan være nødvendig før bygg og fundamenter kan ferdigprosjekteres.
Store komponenter krever planlegging av transport, midlertidige veier, kran og løfteoperasjoner.
Leverandørdokumentasjon må være komplett og godkjent før prosjektet kan avsluttes.
Planen bør vise realistiske datoer og ta hensyn til prosjektets viktigste usikkerheter.
Produksjonsproblemer eller transportforsinkelser kan påvirke montasje og testing.
Endringer og manglende beslutninger kan skape omarbeid i flere fag.
Planlagte utkoblinger kan bli flyttet dersom kraftsystemet ikke tillater dem.
Fjell, forurensning, vann eller dårlige masser kan påvirke grunn- og byggearbeid.
Begrenset tilgang på personell eller spesialkompetanse kan forsinke viktige aktiviteter.
Vinter, vind, nedbør og terrengforhold kan påvirke transport, montasje og ledningsarbeid.
Når planen viser forsinkelse, må tiltak vurderes ut fra effekt, kostnad, risiko og gjennomførbarhet.
Flere ressurser kan redusere varighet dersom arbeidet faktisk kan utføres parallelt.
Aktiviteter kan omorganiseres eller overlappes dersom det er teknisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.
Arbeidet kan deles opp slik at ferdige områder frigjøres tidligere.
En annen arbeidsmetode eller midlertidig løsning kan redusere avhengigheter.
Et alternativt utkoblingsvindu kan vurderes dersom det opprinnelige ikke lenger er realistisk.
Ikke-kritisk arbeid kan flyttes dersom dette ikke reduserer sikkerhet eller kvalitet.
En god fremdriftsrapport viser ikke bare datoer, men forklarer hva som har endret seg og hva prosjektet bør gjøre.
Vis faktisk fremdrift, ferdige leveranser og arbeid som pågår.
Vis forsinkede aktiviteter, flyttede milepæler og endringer i kritisk linje.
Forklar påvirkningen på sluttdato, utkoblinger, kostnader og andre leveranser.
Vis realistiske datoer basert på gjeldende status og kjente risikoer.
Beskriv avtalte tiltak, ansvarlige personer og frister.
Løft frem beslutninger som må tas for å beskytte fremdriften.
Hva er ferdig siden forrige oppdatering?
Hvilke aktiviteter skulle vært startet eller ferdigstilt, men er forsinket?
Hva er gjenstående varighet, og hva bygger vurderingen på?
Hvilke avhengigheter eller beslutninger hindrer fremdriften?
Har kritisk linje endret seg?
Hvilke milepæler eller utkoblinger er utsatt?
Hvilke tiltak er avtalt, hvem er ansvarlig, og når skal tiltakene være gjennomført?
Aktiviteter uten riktige avhengigheter gir en urealistisk beregning av kritisk linje og sluttdato.
Lange aktiviteter kan skjule forsinkelser og gi svak informasjon om faktisk fremdrift.
Unødvendige faste datoer kan skjule planens naturlige logikk og skape feilaktige resultater.
For korte varigheter uten forankring gir en plan som ikke kan brukes som troverdig prognose.
Aktiviteter uten tydelig eier blir ofte dårlig oppdatert og vanskelig å følge opp.
En plan som ikke oppdateres regelmessig viser ikke prosjektets reelle situasjon.
Datoene bør beregnes fra aktiviteter, varigheter og riktige avhengigheter.
Varighet, ressurser og forutsetninger må forankres med dem som skal levere arbeidet.
Den må oppdateres, analyseres og brukes til beslutninger, ikke bare presenteres.
Gå videre til quiz, ordlisten eller dine egne notater.