Statnett skal ikke bare bygge kraftledninger og stasjoner. Virksomheten skal planlegge, utvikle og drifte det norske transmisjonsnettet, ivareta systemansvaret og legge til rette for sikker strømforsyning, verdiskaping og omstilling.
Statnett er ansvarlig for den overordnede infrastrukturen som binder produksjon, store forbruksområder, regionale nett og utenlandsforbindelser sammen.
Dette betyr at Statnetts arbeid påvirker langt mer enn selve strømnettet. Kapasiteten og driftssikkerheten i transmisjonsnettet påvirker blant annet industriutvikling, elektrifisering, kraftproduksjon, strømpriser, forsyningssikkerhet og samfunnsberedskap.
Statnett produserer normalt ikke strømmen og leverer den heller ikke direkte til de fleste boliger. Statnett sørger for at kraftsystemets hovednett og den samlede driften fungerer.
Statnetts samfunnsoppdrag kan forstås gjennom fire hovedområder:
Kraftsystemet skal være robust og kunne håndtere feil, vedlikehold og krevende driftssituasjoner.
Produksjon og forbruk må kontinuerlig balanseres slik at frekvens og systemstabilitet opprettholdes.
Nettet må fornyes og forsterkes for å møte nye behov, erstatte gamle anlegg og redusere flaskehalser.
Et sterkere nett gjør det mulig å tilknytte mer kraftproduksjon, industri, transport og elektrifisering.
Samfunnsoppdraget blir realisert gjennom prosjekter. Prosjektene må gjennomføres i riktig rekkefølge og med kontroll på tillatelser, leveranser, ressurser, utkoblinger, testing og idriftsettelse.
Statnett har dermed en sentral posisjon mellom kraftproduksjonen og de underliggende nettene. En begrensning i transmisjonsnettet kan påvirke store geografiske områder og mange kunder samtidig.
Systemansvaret handler om å koordinere det samlede kraftsystemet slik at det fungerer sikkert og stabilt. Kraftsystemet må håndtere løpende endringer i produksjon, forbruk, kraftflyt, vær, feil og tilgjengelig nettkapasitet.
Frekvensen gir informasjon om balansen mellom samlet produksjon og samlet forbruk.
Kraftflyten må holdes innenfor anleggenes og systemets sikre driftsgrenser.
Feil må håndteres raskt for å hindre at en hendelse utvikler seg til et større avbrudd.
Tilgjengelige ressurser må kunne aktiveres når produksjon og forbruk ikke lenger er i balanse.
En driftsgrense er en grense for hvor mye et anlegg eller kraftsystemet kan belastes uten at sikkerhet eller stabilitet blir uakseptabel.
Nettet utvikles både fordi samfunnet trenger mer kapasitet, og fordi eldre anlegg må fornyes. Mange tiltak kombinerer derfor reinvestering og kapasitetsøkning.
Ledninger, stasjoner og komponenter nærmer seg slutten av teknisk levetid og må erstattes.
Høyere overføringskapasitet reduserer flaskehalser og åpner for nytt forbruk og ny produksjon.
Flere forbindelser, sterkere stasjoner og bedre redundans gjør systemet mer robust.
Målnettet beskriver hvordan transmisjonsnettet skal se ut etter at langsiktige tiltak i et område er gjennomført. Enkeltprosjekter må derfor forstås som deler av et større system.
Statnett deler nettutviklingen inn i geografiske områder. Områdeplanene beskriver behov, utfordringer, mulige tiltak og ønsket utvikling av nettet over tid.
Planene utarbeides i samarbeid med regionale nettselskaper og må ta hensyn til blant annet:
Nye industriprosjekter, transport, elektrifisering og vanlig forbruksvekst.
Ny kraftproduksjon, oppgraderinger og endret geografisk produksjonsmønster.
Alder, tilstand, vedlikeholdsbehov og forventet levetid for eksisterende anlegg.
Hvordan flere tiltak samlet forbedrer kapasitet, driftssikkerhet og kraftflyt.
Behov, konsesjoner, kundemodenhet, kostnader og leverandørkapasitet kan endre seg. Planene må derfor oppdateres og kunne håndtere flere utviklingsbaner.
Et stort nettprosjekt går normalt gjennom mange faser før anlegget kan tas i bruk.
Planleggeren må koble fasene sammen og synliggjøre avhengigheter. Sen konsesjon påvirker prosjektering. Sen prosjektering påvirker innkjøp. Sen leveranse påvirker montasje, testing og utkoblingsvindu.
Når investeringsnivået øker, er det ikke nok å ha gode prosjektideer og finansiering. Organisasjonen må ha kapasitet til å planlegge, prosjektere, anskaffe, bygge, teste og følge opp mange prosjekter samtidig.
Fagressurser, prosjektledelse, byggeledelse, planlegging og støttefunksjoner må være tilgjengelige.
Markedet må kunne levere komponenter, prosjektering, entrepriser og spesialkompetanse.
Eksisterende nett må holdes sikkert i drift mens nye anlegg bygges og gamle anlegg kobles om.
Prosjekter må samordnes slik at ett tiltak ikke forsinker eller blokkerer et annet.
Planleggeren omsetter prosjektets tekniske og kommersielle innhold til en gjennomførbar tidsmodell. Rollen gir prosjektledelsen et grunnlag for prioritering, koordinering og tidlig varsling.
Strukturere aktiviteter, milepæler, leveranser og avhengigheter.
Synliggjøre aktivitetene som direkte styrer prosjektets sluttdato.
Sammenligne planlagt og faktisk fremdrift og vurdere konsekvensene.
Vise konsekvensen av forsinkelser, omsekvensering og alternative gjennomføringsstrategier.
Koble konsesjon, prosjektering, innkjøp, bygging, kontrollanlegg og idriftsettelse sammen.
Oppdage trender og avvik før de utvikler seg til tapte milepæler.
En god planlegger rapporterer ikke bare at prosjektet er forsinket. Planleggeren forklarer hvorfor, hva det påvirker, og hvilke tiltak som kan redusere konsekvensen.
Velg ett svar på hvert spørsmål. Resultatet lagres lokalt i nettleseren.